Foto: Sandefjord Næringsforening
Ungt utenforskap i Sandefjord
14.10.2024
Stadig flere unge i Sandefjord faller utenfor både arbeidsliv og utdanning. Dette skyldes blant annet mangel på formell kompetanse, begrensede muligheter i et arbeidsmarked som etterspør spesielle kvalifikasjoner og lav motivasjon. I tillegg har vi en grunnskole som i for liten grad tilrettelegger for elever som ikke har forutsetninger for å mester lesing, skriving og regning like godt.
Hvordan kan vi i fellesskap lykkes bedre med å få disse ungdommene inn i arbeidslivet? Hvis alle bedrifter i Sandefjord hadde inkludert en ungdom, hadde vi ikke hatt ungt utenforskap. Det er bærekraftig – både for den enkelte, men også samfunnsøkonomisk.
Gi de unge en sjanse!
Som leder for NAV Sandefjord er Ole Petter Gravningen bekymret over utviklingen, og hans klare oppfordring til næringslivet er å gi de unge en sjanse. Næringslivet spiller en avgjørende rolle, og noe så enkelt som en deltidsjobb eller sommerjobb kan være et viktig steg i å forme gode arbeidstakere. Å legge til rette for en gradvis overgang fra mindre stillinger til større stillinger/ansvar er essensielt for å gi ungdom en følelse av tilhørighet og mestring på arbeidsplassen. Med mestring og tilhørighet kommer også økt arbeidsevne og tilstedeværelse på arbeidsplassen.
Nærmere 900 ungdommer er på utsiden!
I Sandefjord er nærmere 900 ungdommer mellom 18 og 30 år en del av utenforskapet. Det er hele 23,8 % av de unge i aldersgruppen. Helseutfordringer er ofte en medvirkende årsak. Årsakene kan deles inn i tre kategorier: sykdom, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd der dessverre så mange som 350 ungdommer mottar en varig uføretrygd fra NAV. I tillegg har NAV Sandefjord til enhver tid nesten 200 ungdommer som mottar sosialhjelp.
- Stadig flere ungdommer faller utenfor jobb og utdanning, spesielt de som ikke har fullført videregående skole eller har tilegnet seg nødvendig kompetanse fra arbeidslivet, forteller Ole Petter Gravningen. Han peker på en økende andel unge som sliter med psykiske lidelser. Forskning viser at en del utvikler disse lidelsene allerede i 14-15-årsalderen, og allerede da får problemer med skolegang og livet generelt. Vi ser at de tar raskt kontakt med NAV når de fyller 18 år. En del unge og deres foresatte er mer opptatt av hvilke rettigheter de har framfor hvilke muligheter som finnes for å skape en meningsfull tilværelse med deltakelse i arbeidslivet på tross av utfordringene. Personlig synes jeg vi gir opp de unge for tidlig, og det burde kanskje ikke vært mulig å få trygd før fylte 30 år, med mindre det var helt åpenbart at forutsetningene for arbeid ikke var til stede. Livet går opp og ned, og det settes diagnoser for tidlig som følger den enkelte i ungdomsårene og inn i voksenlivet. Psykiske lidelser kan ofte behandles slik at man blir frisk, eller lærer seg å leve med det, og det å være i jobb er ofte god medisin.
Fra diagnose til arbeidsliv
Mange unge ender opp med å falle ut av arbeidslivet på grunn av lidelser som kunne vært håndtert bedre, og kanskje til og med unngått, med riktig støtte. I Sandefjord har ca. 70 % av de med stønad fra NAV psykiske lidelser, mange med angst og depresjon. Det å være i arbeid gjør mange friskere, men dagens system gjør det vanskelig for ungdom å komme ut av diagnosene og inn i arbeidslivet.
Flere skal inkluderes
Regjeringen har varslet flere tiltak for å gjøre det enklere for bedrifter å inkludere unge i arbeidslivet, blant annet et fireårig lønnstilskudd for unge mellom 18 og 30 år. Målet er at 150 000 ungdommer i denne aldersgruppen skal få muligheten til å komme seg i jobb. Lønnstilskuddet er ett av flere tiltak som skal bidra til dette.
Skolesystemet er med på å skape fremtidens utenforskap!
NAV har tradisjonelt jobbet med aldersgruppen 18 til 30 år. De siste årene har NAV Sandefjord valgt å dreie noe av innsatsen mot forebyggende arbeid, særlig i aldersgruppen ned til 15-16 år, for å sikre godt samarbeid og kanskje unngå at NAV blir et alternativ når de fyller 18 år. Det vi møter er en grunnskole som er 100 % studiespesialiserende, og i stor grad består av teoriundervisning i klasserom i tradisjonelle fag. Hvis du ikke passer inn i et slikt system, kommer ofte problemene i form av psykisk uhelse m.m.
- Når vi vet at ca. 54 % av alle som fullfører grunnskolen velger yrkesfag, så er dette et paradoks, sier Gravningen. Ofte møter vi ungdommer som i tiden på grunnskolen har følt på manglende mestring med tilhørende dårlig karakterer da deres egenskaper ikke blir verdsatt, sett og brukt. Vi ser at så fort disse får muligheter til å vise seg frem på alternative læringsarenaer enten ved utplassering i ordinær bedrift, eller ved å gjøre praktisk arbeid på Mulighetshuset, New Use eller andre aktører, så blomstrer de.
- I dag legges det stor vekt på å reparere skader som tapt mestring og selvfølelse blant ungdom. NAV jobber nå forebyggende allerede på ungdomsskolenivå, noe som er et viktig steg i riktig retning. Likevel viser de høye tallene i Sandefjord at det trengs en større innsats. Grunnskolen er ikke godt nok tilpasset overgangen til videregående, og mange ungdommer opplever tidlig å måtte tilpasse seg et system hvor de ikke føler mestring. Dette er med på å skape fremtidens utenforskap. Sandefjord kommune arbeider nå med å iverksette Larviksmodellen «Våre unge", et tiltak som har som mål å hjelpe flere unge mellom 15 og 25 år med å fullføre videregående opplæring og komme seg ut i arbeidslivet. Det har vi stor tro på, avslutter Ole Petter Gravningen.
Ønsker din bedrift å være med å få flere utenfor innenfor? Ta kontakt med Svein Greger (svein.greger@nav.no) eller Charlotte Bollerud (charlotte.bollerud@nav.no) i Mulighetshuset for å høre mer om hvordan din bedrift kan bidra.